GALDR FOR SVIKTEDE KVINNFOLK
Springar fra Kristiansund
(Tekst: Malin Kjelsrud)
VERS 1:
Jeg roper til fjellene,
havet og luften:
for ditt svik så skal du blø
Det kommer med vinden,
en viten i sinnet:
Tid og sted når du skal dø
Dunkle blikk fra de som har deg kjær
de skal glemme alt om hvem du er
Du er avlegs, ussel og språkløs:
SKJELV!
For du skal se deg selv!
VERS 2:
Jeg gir det til stormen
min vrede og harme
Du skal gnage på sorgen min
For evig vente
og gå der og lengte
kjærlighet skal aldri bli din
Dine knokler skal knyte Marekors
som blir sterkere desto mer du sloss
Og ditt kjøtt skal
vokse vilt og hardt
Innhul sult stagges ei av mat
BRO:
Vi elsket hverandre. Jeg ga deg alt.
Vår kjærlighet var høy som verdens tak.
Livet var nådig, morsomt og godt
inntil du tok den sultnere veien.
Melankolsk blod rant nedover min sjel.
Alle de vakre dagene vil bli stygge.
VERS 3:
Med ild i hånden
og tid i stemmen
maner jeg søvn til sjelebot
Minner forsvinner
smerter opprinner
vin blir vann, men smaker blod
Ro og velstand skal ta en annen vei
Ønskes ja da vil svaret så bli nei
Ved morgengry
da skal troll-ild svi
Gleden drar og sorgen blir