«Svarte dager» for kor

Hjertene er sikret
umulige å mobilisere.
Vi ser de døde;
en blodig synd begått.
Vi passerer i taushet.

En kilometer er tusen skritt
Jeg teller og teller.
Morgenen sover som en stein i helvete.
Si farvel til alle du kjenner.

Det kommer brennende fra himmelen,
De var svarte dager
Her er håp nok
til å drepe selv de sterkeste

En endeløs kø av mennesker som sluttet, uten å vente på alle de andre som solen hadde brent ensfarvet fremmedartet. Alle rakte de frem en hånd mot himmelen. Folket stod i køen med tetanussmil.

Jeg stirret inn
i fremmede menneskers
døde øyne

En atterglans av noe festlig
langsomt vakkert

Av alt menneskelig blir man etterhvert litt trett.
Jeg forsøker å minnes noe vakker eller godt
Alt jeg kan er å sørge over de døde trærne
Virkeligheten er for stor.
Jeg tror vi har drømt.