TYVE

Visse dufter og melodier, bestemte dager
vil uunngåelig åpne den smertefulle fella;
det for det meste sovende stedet,
hvis jobb det er å bringe tilbake.
Jeg vet at jeg bare må gjennom en fase
et forhåpentligvis tilgitt stadium av manisk tåke.
Dessverre så ute av stand til å bli trøstefullt gal,
motstår jeg å slippe løs, på en måte takknemmelig besatt
Det sprer seg over stemme og lærdom, tidligere og fremtidige tester,
– langt forbi skummelt og rart
Ingen anger, selv om jeg ønsker at jeg kunne forandre meg

Tyve undrer sorgfullt over tid og rom
Tyve minnes det råe og onde tap
Tyve velger jordnær tilregnelig omfavnelse
Tyve påkaller venners sanger for å komme seg over.

Å stirre inn i tidens kilde gjør meg ør
Jeg løsner litt på reglene og driver mot tidevannet,
observerer de spredte stjerner.
Med smil strålende utover
påkaller jeg minnene med fredelige øyne.
Da innser jeg at hendene mine er ikke så bundet