TØRST
En ørn kanhende bebreider natten
for det tapte lykkespor
Har jeg rett til å stå i en annens drøm
og kaste grenser på hennes lykke?
Hva når en annens beste drøm
er å sette min tanke i bur?
REF:
Livsløgner er hjertets tak over sorgen
når idealer blir til sand
Jeg tørster etter mot og sannhet
når verden står i brann
Evig eies en skinnende drøm
om å leve sitt eget liv
Skal vi falle for våre gamle fiender,
eller Fanden eller Herregud?
La oss la sorgens profet, Tiden,
få seile sitt ufrie hav
BRIDGE:
Mitt «nei» er en vilje som kan læres
men livsløgnen er kanhende sterkere
enn ønsket om å være fri
Vil jeg elske den vanskelige ilden
som fikk liv i min farligste drøm?
Er det plass til et hensynsfullt oss
i mitt «mere til meg, min og mitt»?
Kan jeg komme meg gjennom natten
uten å sette hjertet på spill?